litt refleksjoner

En av tingene som er litt vanskelig å venne seg til på amerikansk universitet i forhold til det jeg er vant til i Norge er presset for internships internships internships. Har du ikke allerede gjennomført ett må du sette igang med søknader med en gang, og om du allerede har hatt ett, to, tre, skal du helst søke på neste allerede. Sommeren skal helst være planlagt, organisert og satt opp med enda flere internship, betalt eller ikke, og så når høsten kommer burde du ha et klart med en gang skolen starter.

Moon painting imageMoon tiles image

Selv med tanken om at jeg planlegger å flytte hjem, jobbe i Norge, Skandinavia, kanskje utover i Europa en vakker dag, så hjelper det ikke på følelsen av at jeg ligger bak alle de andre. Med ett år mindre enn de amerikanske studentene til å gjennomføre alt vi vil merker man forskjellen. Vi har mer tidspress når vi først starter, graden skal være ferdig på 3 år, 4 nå med førsteårsstøtten endelig godkjent, men det er fortsatt en sperre der. Vi kan ikke kutte ned på timene per semester for å gjøre mer plass til “real life experience.” Og sommeren har ihvertfall jeg i hovedsak satt av til å reise hjem, når ellers skal jeg få sett mamma og pappa?!

Personlig merker jeg allerede den onde sirkelen som er arbeidssøking, og jeg har ikke begynt for alvor en gang! Har du ikke erfaring får du ikke arbeid og har du ikke arbeid får du ikke erfaring. Så hvor skal man starte?

I første omgang starter jeg med å trekke pusten. Se litt lenger framover. Se rett ned på det jeg arbeider med for tiden. Kanskje det ikke er så farlig at jeg ikke blir ringt tilbake, at det ikke har fungert helt enda. For selv om drømmen om New York, kreative byråer og loftsleilighet er farlig fristende, så er det ikke den eneste muligheten. Kanskje det lønner seg å fokusere mer på det jeg skaper i dag, på kvaliteten og ikke kvantiteten av produkter, oppgaver og personlige skriblerier.

Mount Fuji imageHumpback whale

For selv om amerikanere stresser over hvor mye som gjøres, så tror jeg det er viktig for alle nordmenn som befinner seg i dette rare landet å være klar over at det ikke er sånn over alt. Det er mer som kan gjøres for å bevise hva man er laget av. Bare det at man har tatt sjansen på å flytte langt og alene sier vel mer om en persons karakter enn 4 uker som kaffeslave gjør?

One thought on “litt refleksjoner

  1. hei, plutselig kom jeg over denne igjen og tenkte på deg, og så leste jeg dette og kom på da jeg ville søke internship i http://www.believermag.com/ overseas altså uten å fysisk være der, men uansett om du kan søke der eller ikke er det et blad jeg anbefaler som jeg har abonnert på i over et år selv og liker skikkelig godt. kreativt påfyll og fin layout. klem, gammel venn. (altså, å skrive klem er utrolig klamt, men ja.)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s