changes

portrait

Været har ikke bestemt seg for hvilken årstid det vil være. Klasserommene er iskalde og temperaturen trekker tiden ut i uendeligheten. Vekselsvis trosser jeg vind, snø og sol uten å vite hva som kommer neste sekund. Jeg fyller ut søknader, sender mailer og prøver å finne en god kontorplass å arbeide i. Spiser for mye, spiser for lite, prøver å finne en balanse mellom alt som skal gjøres og plutselig er det mandag igjen. Ideene begynner å sitte løsere, framtiden sniker seg raskt og utålmodig på, men jeg står støtt på en fot, med den andre halvveis i neste steg allerede. Reisefeber i hele kroppen, om en uke er jeg tjueto og uken etter setter jeg meg på et fly til Chicago. Hjertet banker i takt med harde såler mot isbelagt betong og jeg later som jeg er her. At jeg ikke allerede har hoppet videre og ut av meg selv.

Advertisements

litt refleksjoner

En av tingene som er litt vanskelig å venne seg til på amerikansk universitet i forhold til det jeg er vant til i Norge er presset for internships internships internships. Har du ikke allerede gjennomført ett må du sette igang med søknader med en gang, og om du allerede har hatt ett, to, tre, skal du helst søke på neste allerede. Sommeren skal helst være planlagt, organisert og satt opp med enda flere internship, betalt eller ikke, og så når høsten kommer burde du ha et klart med en gang skolen starter.

Moon painting imageMoon tiles image

Selv med tanken om at jeg planlegger å flytte hjem, jobbe i Norge, Skandinavia, kanskje utover i Europa en vakker dag, så hjelper det ikke på følelsen av at jeg ligger bak alle de andre. Med ett år mindre enn de amerikanske studentene til å gjennomføre alt vi vil merker man forskjellen. Vi har mer tidspress når vi først starter, graden skal være ferdig på 3 år, 4 nå med førsteårsstøtten endelig godkjent, men det er fortsatt en sperre der. Vi kan ikke kutte ned på timene per semester for å gjøre mer plass til “real life experience.” Og sommeren har ihvertfall jeg i hovedsak satt av til å reise hjem, når ellers skal jeg få sett mamma og pappa?!

Personlig merker jeg allerede den onde sirkelen som er arbeidssøking, og jeg har ikke begynt for alvor en gang! Har du ikke erfaring får du ikke arbeid og har du ikke arbeid får du ikke erfaring. Så hvor skal man starte?

I første omgang starter jeg med å trekke pusten. Se litt lenger framover. Se rett ned på det jeg arbeider med for tiden. Kanskje det ikke er så farlig at jeg ikke blir ringt tilbake, at det ikke har fungert helt enda. For selv om drømmen om New York, kreative byråer og loftsleilighet er farlig fristende, så er det ikke den eneste muligheten. Kanskje det lønner seg å fokusere mer på det jeg skaper i dag, på kvaliteten og ikke kvantiteten av produkter, oppgaver og personlige skriblerier.

Mount Fuji imageHumpback whale

For selv om amerikanere stresser over hvor mye som gjøres, så tror jeg det er viktig for alle nordmenn som befinner seg i dette rare landet å være klar over at det ikke er sånn over alt. Det er mer som kan gjøres for å bevise hva man er laget av. Bare det at man har tatt sjansen på å flytte langt og alene sier vel mer om en persons karakter enn 4 uker som kaffeslave gjør?

winter wonderland

Forrige helg ble tilbrakt med ANSA USA og Canada høyt over havet, i Breckenridge, Colorado. En dag i bakken med perfekt føre, pudder og endeløse renn, og flere dager med kos og sosialisering med andre norske studenter. Afterski, fellesmiddag og peiskos var akkurat det jeg trengte i det skolealvor begynner å overta igjen.

Byen ligger på ca 3000 moh. og var originalt grunnlagt av et par nordmenn som virkelig innførte skikultur, både nedover og bortover. Sentrum ser ut som en pepperkakeby med små fargerike hus og fjell på alle sider, og i bakkene kjører alle rundt med HH logo på brystet og overlykkelig glede. Hele helgen var virkelig en liten pause fra hverdagen og var etterlengtet etter en våt og trist romjul i Norge.

Continue reading