240114

På slutten av forrige semester var jeg så utbrent og lei at jeg bestemte meg for å minske arbeidsmengden betydelig denne våren. Så semesteret startet med 15 credits og et håp om å finne meg en praksisplass på deltid for å ha noe annet å styre med på siden. Praksisplassene forsvant raskere enn jeg hadde forventet og fag-fristelsen ble for stor, og plutselig hadde jeg lagt til enda et fag og nådd den offisielle makssummen på 18 credits per semester. Poff.

Årets timeplan ser ca slik ut:

JOUR202 – Reporting 1
TMFD123 – Clothing and Human Behavior (?!)
DRAW101 – Beginning Drawing
ADPR333 – Layout and Design
ADPR458 – New Media Design
ADPR484 – Brands and Branding

Et nytt hektisk semester har startet, men det er åpenbart allerede at semesterets professorer passer meg bedre, og at en mer kreativ kombinasjon i lengden blir mer engasjerende. Helgen brukes på å jobbe, trene, lage moodboards og utvikle starten på en hel del andre prosjekter.

Advertisements

push

20140121-132553.jpg20140121-132543.jpg

 

Da har andre uken av mitt nest-nest siste semester kommet og jeg prøver å finne tid til å jobbe med meg selv. Utvikle egne prosjekter og meg selv som brand; vanskeligere enn det høres ut. Dag inn og ut får jeg høre om hvordan det er viktig å finne sin egen stemme, komme fram til en personlig mal og retningslinjer som utgjør det alle andre ser. Midt i maset av alt som skal gjøres, deadlines og eksamen annenhver uke, skal jeg liksom skape meg selv, den jeg vil være, og så helst forholde meg til denne ideen i alt jeg publiserer og leverer. Med så mange talentfulle og kreative unge mennesker blir det litt for lett å bare sitte og se. Perfeksjonismen slår inn og jeg setter meg bakover for å observere, istedenfor å pushe egne idealer og egen kreativitet fram i lyset. Framtiden virker så nær, samtidig som den fortsatt er så uendelig langt borte, og de store forskjellene mellom norsk og amerikansk skolegang fører raskt til følelsen av å aldri være god nok, av å aldri komme til det nivået. 

Min største utfordring er å jobbe igjennom den terskelen. Komme lenger enn gode karakterer og snill pike syndromet og heller sitte igjen med noe mer enn et diplom og gode anbefalninger. En portfolio skal snakke for seg selv, ikke måtte bortforklares med “straight As” og god arbeidsmoral.

reality

IMG_6787

Juleferien kom og forsvant og plutselig er jeg tilbake på skolen igjen, tilbake i vår lille leilighet med bilen parkert utenfor vinduet.

Takk til verdens fineste familie for tre fantastiske uker. Var det noe jeg virkelig trengte så var det en sånn pause fra virkeligheten og alle andre stressende situasjoner. Egentlig hadde jeg planer om å fikse hjemmeside, lage ting, utvikle mer, blogge og søke på sommerjobber, men alt falt bort til fordel for familietid og latskap.

Hjemreisen varte i ca to dager, med en natts overnatting i New York, etterfulgt av en halv dags reising neste morgen. Jeg landet på ettermiddagen i går og sliter fortsatt med å hente meg inn i forhold til døgnrytmen, men med en skoledag fra ni til halv seks i dag burde det går raskt og heftig for seg. Hverdagen har ihvertfall returnert med et pang, og på tross av en hektisk og smertefull morgen med glemt kaffe og blåmerker på knærne, forsøker jeg å finne roen for å takle de neste fire månedene med så mye stil som mulig. Kreativt, blir det nok med ett skrivefag, ett samfunnsfag og tre kreative skaperemner. Takk og lov..