Seattle photodiary

IMG_5313IMG_5325IMG_5327

Continue reading

Advertisements

Run or Dye

 

Iskald oktober-luft, tidlig lørdag morgen i løpetights og t-skjorte. Et par tusen mennesker i kø, små poser med fargepigmenter i neven. En ting som er sikkert er at det absolutt ikke var 5 km vi løp, på tross av tittelen som et 5k løp, men gøy var det likevel.

IMG_5371

IMG_5374 IMG_5408 IMG_5410 IMG_5413

Et par dager senere var armhulene mine fortsatt grønne og blå, samt alle kriker og kroker mellom tær, og et par flekker i hårbunnen. Jeg vil ikke si at løpet var en bragd i seg selv, men som en opplevelse og start på “høstferien” var det absolutt verdt prisen og tiden vi satt av.

 

161013

 

I dag har jeg høst på hjernen. Midten av oktober er forbi, og plutselig er vi midtveis i semesteret. Jeg sover lenge, våkner til dovent oktoberlyst igjennom persiennene og starter dagen med svart kaffe, notatgjennomgang og en kjæreste som lager frokost. På vei hjem fra skolen går jeg gjennom langt gress, så rart at sensommeren ikke kom før i oktober. Luften er mindre klar enn jeg er vant til, og det stikker litt at jeg går glipp av Oslohøsten, som er noe av det fineste jeg vet.

Strømpebuksen er på for første gang siden våren, og jeg ser fremover til en New York tur og til dagen jeg setter meg på flyet og reiser hjem til jul. I morgen er siste skoledag før “høstferie”, som varer til neste onsdag. Fem små dager med fri, lekser og intens lesing. Fokuserer på det positive, bruker penger på ting jeg kanskje ikke trenger, men som drastisk forandrer humøret. I kveld tar jeg med meg mormor på teater og tapas-middag, og i morgen skal kjæresten med på kino. På fredag har jeg fri fra jobben og planlegger yoga og altfor mange kopper kaffe, før jeg både skal jobbe og løpe i “Run or Dye” på lørdagen.

Det er så lett å glemme meg selv når det er annet som må gjøres, og med ett sitter jeg med hele meg i fanget og tviler på alt jeg har gjort og kommer til å gjøre. Det er ikke like lett å holde seg oppe hele tiden, når familien er langt unna og deadlines kommer smygende fra alle kanter. Jeg har ikke lest en bok siden sommerferien, har ikke tegnet siden i våres og kan nesten ikke huske sist gang jeg brukte en kveld på å male og høre på musikk-

20131016-145948.jpg

20131016-150002.jpg

20131016-150010.jpg

20131016-150017.jpg

20131016-150024.jpg

20131016-150040.jpg

20131016-150054.jpg

111013

IMG_5050 IMG_5053 IMG_5115 IMG_5127 IMG_5201

Det er endelig blitt fredag, endelig helg. Jeg har hundrevis av bilder fra Seattle som jeg ikke vet om jeg får gått igjennom og redigert før juleferien, så her kommer en håndfull små detaljer.

Denne uken har jeg vært overveldet av alt. Etter en helg med lite søvn var det ikke den aller blideste personen som dukket opp til timen mandag morgen, og det tok et par dager å finne tilbake til en normal dagsform igjen. Jeg har hatt deadlines, prøver, og senere i kveld skal jeg levere inn det som forhåpentligvis er min billett inn i student-arbeids-livet som Art Director. Men først må søknaden lages, bilder må sorteres og velges, og alt dette før innlevering klokken fire. Før jeg starter på jobb halv fem. Heldigvis, midt i alt kaoset, gikk det opp for meg at dette er nest siste uka av denne halvdelen av semesteret. Det betyr at etter neste uke har jeg en bitteliten høstferie hvor jeg kanskje greier å ta igjen, for så å ligge et steg foran neste halvdel. Etter mye forvirring har jeg plutselig plukket opp et nytt 8-ukersfag.. De siste 8 ukene av semesteret kommer jeg til å boltre meg med 19 credit hours, i forhold til de 15 jeg sliter med nå-

Men det betyr også at det er kun 10 uker igjen til jeg setter meg på flyet hjem til Norge, for julefeiring, hytteturer, familiekos og venninnekvelder. Så lenge jeg har et mål i horisonten kan stresset bare komme. Jeg fikk et tips av en tidligere student på skolen min, som foreslo at man burde dele opp deadlines, så det ikke virker for stort og lett å sette til side. Ellers har jeg også funnet ut at man må ha små mål innimellom, små pauser og planlagte øyeblikk hvor man kan slappe helt av og ikke tenke på noen ting. Med små mål i sikte er det lettere å pushe seg selv igjennom det man holder på, slitsomt eller ei.

Back to reality

IMG_4714     IMG_4667

IMG_4712

Etter en travel, men dog fantastisk fin helg i Seattle, har jeg returnert til skolemaset, med deadlines og full timeplan. I går sto jeg opp i 3-tiden og landet i Lincoln femten minutter før timen min startet. Kom så vidt ti minutter for sent, og uken var på´n igjen.

Seattle var alt jeg hadde håpet på; storbyliv, kultur og flotte kulinariske opplevelser, blandet med tilgang til havet og massive fjell i horisonten. En helg med norske studenter, likesinnede og muligheten til å pusse litt på norsken var heller ikke feil. Rart hvor fort det blir unaturlig å snakke norsk når jeg er den eneste på skolen min. Heldigvis tok det ikke altfor mange timer før jeg følte jeg greide å uttrykke meg igjen.

Overraskende nok fikk vi tre dager med fullt solskinn, gode varmegrader, og ikke en dråpe regn. Det er ikke så lett å reise fra slike forhold, spesielt med tanke på hverdagen som ventet meg. Dette semesteret har jeg kanskje tatt meg vann over hodet, med mengde skolearbeid, jobb og skriving for avisen. men jeg prøver å holde meg kald, fokusert, og motivert på at det alt er verdt det til slutt.

Seattle

20131006-100721.jpg

20131006-100731.jpg Jeg er i Seattle! De siste to dagene har jeg deltatt på møter og kurs i regi av ANSA USA og Canada, men i dag står hele dagen til fri disposisjon. Flyet mitt reiser tidlig tidlig i morgen, så dagen i dag skal nytes fullt, med forhåpentligvis både clam chowder og en hel masse sushi. Men først, frokost.