110414

110414_2IMG_7727 110414

Noen uker, som denne, er bare helt sprø. Alle prosjektene, oppgavene og så en prøve på toppen av det og jeg begynner raskt å tvile på om jeg har nok timer i døgnet og om uka er lang nok til alt jeg skal få plass til. Jeg krangler med CSS, mister hodet over Javascript og prøver å hente meg inn i nok tid til å fullføre et normalt intervju. Fire skoleuker igjen og så er jeg på vei hjem igjen. Ett jobbintervju satt opp i Oslo og tre måneder å fylle med noe verdifullt, annet enn tid med venner og familie.

 

Men jeg trøkker på, med to skift på jobb før en hel dag med helg, og så en ny uke med nye situasjoner jeg kan stresse over.

Jeg har allerede begynt å melde meg opp til høstens fag og gleder meg til mulighetene som kommer med det. Semestrene går så fort, og på denne tiden om et år er jeg nesten ferdig med en bachelorgrad..

what a week..

Den siste uka har jeg vært uten datamaskin og jeg er fortsatt overveldet over hvor vanskelig det har vært. Med alle semester prosjektene som skal leveres neste uke og tanken på å måtte bruke penger på en helt ny mac gikk hele uka raskt i grus. Mandag var det kræsj, tirsdag fikk jeg beskjed om at det var vanskelig å få reddet alle bildene fra harddisken, onsdag var det mer enn bare harddisken det var noe galt med, torsdag var det plutselig bare 160GB på den nye 1TB harddisken og fredag fikk jeg endelig hentet maskinen, fikset ferdig. Panikknivået har vært høyt, men det begynner å roe seg.

På fredag satt jeg av 2 og en halv time til å få farget håret, det tok nærmere 5. I kveld skal jeg jobbe og plutselig har jeg bare fire uker igjen av semesteret. I morgen satser jeg på jobbmodus, og i mellom alle de andre distraksjonene bruker jeg mye tid på å søke sommerjobber i Oslo og på å beundre dette dyret:
Eevee

Eevee

Continue reading

Chicago from the air

Spring break er offisielt i gang og jeg har slått til med to dager på jobb og to tidlige morgener, takk til en ivrig kattepus. Uken skal brukes til å dekke for de på jobben som har tatt seg råd til ferie, ANSA-oppdatering og forhåpentligvis bli ferdig med to-tre prosjekter som skal leveres i begynnelsen av april. Temperaturen flyter opp og ned og erter med sommerfølelse kombinert med minusgrader.

Nå er det kun fem skoleuker igjen og så en halv uke med finals før sommerferien starter. Sommerplanene er fortsatt usikre og jeg søker febrilsk etter relevant jobberfaring og noe å ta meg til i sommermånedene.

Men i dag har jeg et par timer til å søke gjennom rare plagg på Goodwill før jeg raser avsted til jobb igjen. Kanskje jeg skal bake noe, men mest sannsynlig ikke.

God helg.

ANSA USA Landsmøte 2014

En av de tingene jeg innimellom savner når jeg studerer så langt borte som jeg gjør er et godt norsk nettverk. En gruppe mennesker du vet du kan ha kontakt med senere i livet og som du deler studietiden med. Mange sier at det er i studietiden du finner venner for livet, men i og med at jeg ikke planlegger å bli i USA i alle mine dager føltes det egentlig ut som en umulighet.

Heldigvis ble jeg medlem i ANSA, og etter et par gode arrangementer rundt om i landet har jeg funnet en løsning på tidligere nevnt problem. Som eneste norske student (som jeg vet om) på universitetet her i Lincoln er det godt med de helgene jeg innimellom får tilbringe med en gjeng fine, rare og morsomme nordmenn. For nesten to uker siden sto landsmøtet på programmet, og ca 50 norske unge mennesker møttes i Chicago for å velge nytt landsstyre og utforske en by som var ny for veldig mange av oss, meg inkludert.

Jeg stakk av med mange gode minner, en Chicago-pizza og ny stilling som informasjonsleder for ANSA USA..!

Continue reading

Eevee

Eevee og seks andre kattunger ble funnet ute i midten av februar i minus 20 grader. Første mars flyttet hun inn hos oss, nesten helt frisk.

I dag er det ikke tegn til at hun noensinne har bodd ute. Hun leker med alt, koser hele dagen og foretrekker å sove som den minste skjea. For øyeblikket jager hun en pistasjenøtt rundt i leiligheten og det er så deilig å ha et lite nurk som følger etter hvor enn vi går.

changes

portrait

Været har ikke bestemt seg for hvilken årstid det vil være. Klasserommene er iskalde og temperaturen trekker tiden ut i uendeligheten. Vekselsvis trosser jeg vind, snø og sol uten å vite hva som kommer neste sekund. Jeg fyller ut søknader, sender mailer og prøver å finne en god kontorplass å arbeide i. Spiser for mye, spiser for lite, prøver å finne en balanse mellom alt som skal gjøres og plutselig er det mandag igjen. Ideene begynner å sitte løsere, framtiden sniker seg raskt og utålmodig på, men jeg står støtt på en fot, med den andre halvveis i neste steg allerede. Reisefeber i hele kroppen, om en uke er jeg tjueto og uken etter setter jeg meg på et fly til Chicago. Hjertet banker i takt med harde såler mot isbelagt betong og jeg later som jeg er her. At jeg ikke allerede har hoppet videre og ut av meg selv.

litt refleksjoner

En av tingene som er litt vanskelig å venne seg til på amerikansk universitet i forhold til det jeg er vant til i Norge er presset for internships internships internships. Har du ikke allerede gjennomført ett må du sette igang med søknader med en gang, og om du allerede har hatt ett, to, tre, skal du helst søke på neste allerede. Sommeren skal helst være planlagt, organisert og satt opp med enda flere internship, betalt eller ikke, og så når høsten kommer burde du ha et klart med en gang skolen starter.

Moon painting imageMoon tiles image

Selv med tanken om at jeg planlegger å flytte hjem, jobbe i Norge, Skandinavia, kanskje utover i Europa en vakker dag, så hjelper det ikke på følelsen av at jeg ligger bak alle de andre. Med ett år mindre enn de amerikanske studentene til å gjennomføre alt vi vil merker man forskjellen. Vi har mer tidspress når vi først starter, graden skal være ferdig på 3 år, 4 nå med førsteårsstøtten endelig godkjent, men det er fortsatt en sperre der. Vi kan ikke kutte ned på timene per semester for å gjøre mer plass til “real life experience.” Og sommeren har ihvertfall jeg i hovedsak satt av til å reise hjem, når ellers skal jeg få sett mamma og pappa?!

Personlig merker jeg allerede den onde sirkelen som er arbeidssøking, og jeg har ikke begynt for alvor en gang! Har du ikke erfaring får du ikke arbeid og har du ikke arbeid får du ikke erfaring. Så hvor skal man starte?

I første omgang starter jeg med å trekke pusten. Se litt lenger framover. Se rett ned på det jeg arbeider med for tiden. Kanskje det ikke er så farlig at jeg ikke blir ringt tilbake, at det ikke har fungert helt enda. For selv om drømmen om New York, kreative byråer og loftsleilighet er farlig fristende, så er det ikke den eneste muligheten. Kanskje det lønner seg å fokusere mer på det jeg skaper i dag, på kvaliteten og ikke kvantiteten av produkter, oppgaver og personlige skriblerier.

Mount Fuji imageHumpback whale

For selv om amerikanere stresser over hvor mye som gjøres, så tror jeg det er viktig for alle nordmenn som befinner seg i dette rare landet å være klar over at det ikke er sånn over alt. Det er mer som kan gjøres for å bevise hva man er laget av. Bare det at man har tatt sjansen på å flytte langt og alene sier vel mer om en persons karakter enn 4 uker som kaffeslave gjør?